Badenymfe

I dag var Liam på babysvømming for første gang, og han storkoste seg!

Jeg føler meg alltid så skitten etter å ha vært i svømmehaller og lignende, så jeg ventet med å dusje/bade ordentlig når vi kom hjem. Siden vi begge skulle vaske oss, hadde jeg på han badebleie, så badet vi sammen. Så utrolig koselig, jeg er så glad i den lille kosegutten min <3

Etterpå la jeg han på magen - for det har jeg nemlig vært litt dårlig til å gjøre i det siste. Jeg ble sjokkert over hvor lenge han holdt hodet oppe, gutten vår begynner å bli så sterk!

Ser hvor stolt han blir selb, og jeg blir bare sitte de og se på han og nesten gråte av stolthet.

Det er rart hvordan man kan bli stolt av et lite smil eller en liten lyd. Ah, mammalivet er fantastisk!

Nå skal jeg legge meg, god natt :-)

Ha det bra, bilen min

Før jul bestemte jeg meg for å avskilte bilen jeg fikk av Ole Marius til oppkjøringen (ja - så snill er han faktisk). Grunnen var at vi ville ha en nyere og sikrere bil med tanke på Liam.

Vi har hatt bilen ute til salgs i noen måneder, og jeg hadde et lite håp om at den ikke ble solgt - hehe. Jeg var så glad i den bilen, og kunne hjerne kjørt den i mange år til.

Veldig harry med en lilla E34 da, det er ikke akkurat en bil man kjører rundt med når man har barn, haha.

I dag ble den til min store forskrekkelse hentet. Neida, ille er det ikke, men jeg må innrømme at jeg ble trist da jeg så den kjøre herfra. Håper den neste eieren blir like fornøyd som det jeg var!

17. mai

I går var Liam sin første 17. mai! Ikke at han fikk med seg så mye, men artig likevel!

Vi stilte oss opp sammen med mamma og mormor for å se på toget, og etter det hentet vi Ole Marius og dro hjem til mamma for å spise sodd og iskake. Da vi kom hjem, kom Malin, Solveig, Adrian og Jacob innom med marengskake.

Det ble en lang dag, men det går helt fint i trivelig selskap. Liam sov seg så og si gjennom hele dagen han, det til tross for at han sov 9 timer på natta! Det er ikke noe problem å ha han med ut i det hele tatt, og det er så deilig! Heldige vi, som har en så rolig og trivelig baby <3

Håper alle sammen hadde en fin 17. mai!

Kiropraktor

I dag skal Liam til kiropraktor for tredje gang. Han ble født med en låsing i nakken (KISS), og dersom man ikke tar tak i det ganske fort, kan han blant annet fp problemer med motorisk utvikling, lese- og skrivevansker, lærevansker o.l.

Jeg synes han er veldig flink når han er hos kuropraktoren, det er nok mye vondere for mammaen hans som står og ser på.

Heldigvis er kiropraktoren vi går hos veldig flink med barn, og jeg føler at han er i trygge hender! Man får bare trøste seg med at han får det bedre når behandlingen er ferdig!

Han kom til slutt!

Jeg må bare le av meg selv, altså. Hver eneste gang jeg bestemmer meg for å begynne å blogge igjen, poster jeg et par innlegg og så går det noen måneder igjen. Ja, ja - kanskje jeg bare skal la være å bestemme meg for noe som helst som har med blogging å gjøre;-)

Uansett! Siden sist jeg blogger har jeg blitt mamma. Lille Liam Aleksander koste seg inne i magen, og kom ikke før 13 dager på overtid! Legger ut fødselshistorien senere.

Her var han en dag gammel.

Å være mamma er det beste som har skjedd meg, og jeg nyter hvert eneste sekund!

Jeg er heldig som har verdens snilleste og roligste baby, samt verdens snilleste og mest hjelpsomme samboer.

Livet gir plutselig så mye mer mening, og jeg er så glad i, og takknemlig for alle rundt meg <3

Senga til L

Jeg laget en uro til barnesenga for lenge siden, men har ventet på en sånn roterende musikkboks en stund. Lørdag lå den i postkassa, og i går fant jeg endelig ork til å montere den. Den spiller Brahms vuggesang, noe jeg er kjempeglad for. Mamma sang den ofte til meg da jeg var lita, og jeg har sunget den selv mens jeg har vært gravid. Jeg glemte å se hvilken sang jeg bestilte, så at det ble akkurat den, passet meg veldig bra!

Nå er senga altså klar til lillegutt bestemmer seg for å komme! Vi gleder oss :-)

Nok en babyshowergave

Eirin skulle egentlig komme på babyshoweren min forrige søndag, men hun ble sittende i Sør-Teønderlag, da føret var skikkelig ille. Hun prøvde å komme seg ned til Surnadal, men det var visst helt umulig. Fredag var hun og Ole Kristian i Surnadal, så de kom innom oss en tur. Hun hadde med seg gaven hun egentlig skulle gi meg, så utrolig snilt! Jeg hadde ikke trengt noe gave i det hele tatt, jeg synes bare det er trivelig at folk tar seg en tur og viser at de bryr seg!

Fikk ting til både meg selv og L, kjempekjekt! Gleder meg til å ta i bruk absolutt alt :-)

Banynest

Jeg er så utrolig helsig som har en mor som er så flink til å sy! Hun har drevet systue, og får til det aller meste innenfor feltet. Derfor ønsket jeg meg et babynest, da jeg har hørt mye positivt om det. For de som ikke vet hva det er godt for, så er det at babyen skal få ligge litt "tett", da den er vant til å ligge inne i en trang mage. Overgangen fra mage til sprinkelseng kan være stor, og da er det greit å gjør overgangen litt mykere.

Jeg fikk selv være med mamma på Stoff og Stil for å ta ut stoffet, og jeg ble utrolig fornøyd! Hun er kjempeflink :-)

Har vært fraværende de siste dagene, formen har ikke vært på topp - så jeg har stort sett bare ligget på sofaen. Var på det siste svangerskapskurset på onsdag, og jeg kan virkelig ikke tro at vi er ferdige med det allerede! Føles som i går at vi fikk innkallingen, og nå er det over. Tiden går fort, og for hver dag som går, er vi en dag nærmere å få møte gutten vår :-)

Photoshoot

For et par uker siden var jeg og Ole Marius på gravidshoot hos Lediard Fotografi. Lærlingen Mari tok flesteparten av bildene, mens Lediard kom med tips, samt at han også tok noen bilder. Jeg hadde det kjempegøy hele økten, og ble utrolig fornøyd med bildene :-)






Er det en ting jeg har gjort mye i løpet av svangerskapet, er det å ta bilder av magen. Jeg synes det er veldig viktig, for hvem vet - kanskje er dette den eneste gangen jeg får oppleve å få barn? Jeg hører om flere og flere tilfeller der folk får ett barn, for så å få komplikasjoner som gjør at de ikke kan bli gravide igjen. Derfor ser jeg nærmest på det som en nødvendighet for meg å dokumentere magen:-) 
Føler meg jo ganske heldig, da magen har ligget på normalen, og litt over, på målene, samt at jeg ikke har fått strekkmerker enda (bank i bordet!). 



Formen i dag er elendig som vanlig, ikke noe nytt der. Begynner mildt sagt å bli lei av å være konstant kvalm og ha hodepine, samt en smerte i ryggen jeg ikke unner min verste fiende. Til tross for dette er jeg ikke utålmodig enda, og har absolutt ikke noe imot å vente noen uker til. Jeg har vært gravid i 36 uker og 6 dager nå, så noen til skader ikke i det hele tatt, det kommer jeg meg nok gjennom! 
Når det er sagt - er helt greit om han bestemmer seg for å komme litt før også ;-) Fra og med uke 37 regnes ikke barn som premature lenger, så det er uansett ikke krise dersom han bestemmer seg for at han vil se verden litt før. 

Babyshower

Forrige søndag ble jeg overrasket med babyshower! Hanne hadde vært her siden lørdagen, og skulle hjem søndagen. Da vi våknet søndag var jeg i utrolig dårlig form, og hadde mest lyst til å legge meg ned og gråte, men jeg tok meg sammen i og med at hun skulle være her så kort tid. Hun spurte meg om vi kunne sminke oss, for så å ta noen bilder hun kunne se tilbake på. Det var greit for meg, så vi gikk opp og sminket oss. Mamma ringte meg og sa at hun slet sånn med babynestet hun skal sy til meg, og om vi bare kunne ta oss turen for å hjelpe henne med å bestemme seg. Vi dro dit, og da jeg kom inn døra ble jeg møtt av noen herlige damer:
Mamma, Solveig (svigermor), Malin (søsteren til Ole Marius), Charlotte (som hadde med seg Jo Kristian), Liv Jenny (som hadde med seg Nils Arne), Lone, Mali, Åshild, Anita, og selvfølgelig Hanne. 
De hadde bakt kjempegode kaker og muffins, og jeg/Liam fikk masse kjempefine gaver. Jeg ble veldig overrasket, og er kjempetakknemlig for at de tok seg tid til å gjøre dette for meg. Formen min var ikke på topp, men jeg koste meg uansett masse ♥



Fine bordet, gavebordet og kakene ♥






Dette var noen av gavene jeg/vi fikk, men jeg ser nå at jeg glemte av litt! Blant annet fikk jeg en nattlampe med musikk fra mamma, samt en kjempegod t-skjorte fra Hanne! Og tenk - ennå er det 2 stk som vil gi meg gave, da de ikke hadde mulighet denne dagen. Jeg og Liam er så heldige som er omringet av så snille "tanter" ♥

Denne dagen blir nok sent glemt, og til tross for at det tok meg noen dager å ta meg inn igjen (mtp. blodtrykk og dårlig form) var det absolutt verdt det, og jeg er kjempetakknemlig ♥ Dere er best!


Blogge igjen?

Helt siden jeg gikk på ungdomsskolen har jeg syntes blogg har vært fascinerende. Både andre sine blogger og min egen. Jeg er en av de som elsker å lese blogger uansett innhold, altså om det er en sminkeblogg, treningsblogg, matblogg, eller en "vanlig" hhverdagsblogg har ingen ting å si - jeg leser uansett. Jeg synes det er artig å se hvordan andre mennesker lever livene sine, og samtidig kanskje få tips og inspirasjon til hvordan jeg kan leve mitt eget. 
Jeg har hatt utallige blogger oppgjennom årene, da jeg har laget meg ny blogg hver gang jeg har bestemt meg for å begynne å blogge igjen. Denne bloggen klarer jeg ikke å slette, da jeg rett som det er klikker meg inn og mimrer tilbake til tidligere opplevelser.

Nok en gang har jeg bestemt meg for å prøve å holde bloggen litt oppdatert, da jeg er sykemeldt, og snart går ut i svangerskapspermisjon. Jeg er under oppfølging, da blodtrykket mitt svinger en del, så jeg har fått beskjed om å holde meg mest mulig i ro. Dermed kan dagene fort bli litt kjedelige, og blogging kan være et fint tidsfordriv for meg. Om det jeg skriver er interessant for andre vet jeg ikke, men jeg synes selv det er gøy å ha muligheten til å finne fram til et eller annet minne ved bare få tastetrykk.

Om denne bloggeperioden blir vedvarende, vet jeg ikke. Tidligere har jeg ofte vært veldig ivrig på å blogge, for så å gå tom for ting å skrive om etter et par dager. Denne gangen regner jeg med å skrive litt som har med svangerskapet å gjøre, da jeg ser for meg det kan være artig å se tilbake på hvordan formen min var et par dager før fødsel, om det var noen tegn jeg ikke tenkte over o.l. 
Om jeg blir å blogge etter lillegutt kommer til får jeg se når den tid kommer. Ikke vet jeg hvordan form verken jeg eller han er i, om vi blir mye opptatte og sånn. Time will show!


Var her i uke 27, og syntes magen var sååå stor. Lite visste jeg, hehe!

Søndagstur

Hei og hopp!
I dag dro jeg, mamma, Leif, Ole Marius og hundene ut på en tur oppi Vindøldalen, og planen var egentlig å komme oss opp i Vassdalen. Da vi hadde gått i et par timer, begynte det å regne som bare det, samt at det tordnet. Vi bestemte oss derfor for å snu, men det gjorde ingen ting; trim fikk vi likevel! 
Jeg glemte selvfølgelig å ta med kameraet, så jeg slenger inn bilde av den lille i magen, fra da vi var på 12-ukers ultralyd ♥


Her ser man jo ansiktet og en hånd, men den lille krabaten var veldig urolig, og det var vanskelig å få til et bra bilde. Gleder meg så utrolig mye til ordinær UL, og håper vi får bedre bilder da!

God natt ♥

Fin lørdag

Etter å ha begynt på skole igjen, har jeg lært meg å sette så utrolig mye mer pris på helg! Ikke at deltidsstudier på helse- og oppvekstfag er særlig slitsomt, spesielt ikke med de trivelige medelevene og lærerne jeg har! Kunne ikke vært mer fornøyd med de som er rundt meg for tiden :-)
Uansett, sommerferien ble jo som alle andre sommerferier - sene kvelder, ødelagt døgnrytme, og null kontroll på hvilken dag det er. Det er så utrolig deilig å være tilbake i en vanlig hverdag og det å faktisk måtte stå opp til rett tid! 

I dag stod jeg opp rundt 11-tiden, og da satt Ole Marius og jeg oss ned for å se på serie. I to-tiden bestemte vi oss for å ta med hundene ut på en tur, og dro oss opp til Telstadfjellet. En helt passe tur, vi var borte i fire-fem timer, men det er så verdt det! Ingen ting er deiligere enn å sette seg ned på sofaen med god samvittighet på en lørdagskveld. Enda bedre er det at jeg har verdens beste samboer som elsker å lage mat, så jeg kan bare sitte her og slappe av  mens jeg venter på å få middagen servert. Livet er herlig, dere! 



Pauser ble det, jeg merker utrolig godt på kroppen at den ikke er den samme som for tre måneder siden. Jeg blir utrolig fort utmattet, og jeg er så glad jeg slipper å være høygravid i tursesongen! :-) Kan jo ennå ikke se for meg hvor slitsomt det er å være enda lenger på vei! Jeg burde vel ikke klage, men.. ;-)



<3

Jeg er gravid!

Heihei! Det er allerede to uker siden jeg annonserte graviditeten min på facebook, så da er det vel på tide å poste et innlegg på bloggen også. Jeg var 12 uker på vei da jeg la det ut på facebook, og hadde vært på en utralyd den dagen. Det er ingen hemmelighet at jeg var uheldig i et tidligere svangerskap, og fikk dermed en tidlig ultralyd for å bli mindre bekymret denne gangen.
Det var så deilig å se et levende foster og tenke på at det faktisk ligger inne i magen min. Barnet hadde hikke, og var utrolig urolig. Sprellet mye og gnidde seg i øynene. Det var så utrolig morsomt å se på, og jeg er så utrolig glad for at Ole Marius var med  og opplevde det sammen med meg.
Den 28. september skal vi på ordinær ultralyd, og jeg håper så inderlig at barnet ligger i rett vinkel til å kunne se kjønnet! Jeg, som den utålmodige personen jeg er, skulle helst visst det for fem år siden. 




Jeg har investert i en doppler fra AngelSounds, og jeg er utrolig fornøyd! Designet var utrolig søtt, og jeg mottok doppleren bare to dager etter jeg bestilte den. Jeg er klar over at man ikke burde bruke den unødvendig, og jeg er også klar over at folk ofte får panikk dersom de ikke finner hjertelyden med en gang. Dette visste jeg heldigvis før jeg prøvde den, for jeg brukte 10-15 min før jeg fant hjertelyden. 
Har ingen intensjoner om å bruke den mer enn nødvendig, men jeg regner med jeg ikke er den eneste som plutselig har fått følelsen av å ikke lenger være gravid.
Mange sliter jo også med at de ikke kjenner babyen sparke på en stund, og da er det greit å kunne sjekke at det i alle fall er liv der inne i magen. 


Vil også si masse lykke til til venninna mi, Charlotte, som har termin i dag! Hun og Kristian Stinus venter en liten gutt, og jeg gleder meg masse til å treffe han. Stinus, som alle kaller han, har vært bestekompisen til Ole Marius siden barneskolen, og det er utrolig artig at de begge skal bli foreldre med bare et halvårs mellomrom!

Hvil i fred, kjære du

Onsdag fikk jeg beskjed om at Patrick, en barndomsvenn av meg hadde gått bort. Han hadde vært i en motorsykkelulykke, og lå i koma i nesten ett døgn før han ikke klarte mer.

Patrick var sønnen til min stefars søskenbarn, så med andre ord var han "stetremenningen" min. Han og familien bodde i Portugal frem til for noen år siden, da de begynte å bo halve året i Norge og halve året i Portugal.

Mamma, Leif, Frank Arild og jeg var på besøk hos dem i Portugal for mange år siden. Jeg glemmer det aldri, både Patrick og jeg hadde soverom mot hver vår balkong, og det var en annen balkong mellom våre. Han klatret over midt på natta, for så å banke på verandadøra mi for å vekke meg. Han hadde ikke noe spesielt å si eller noe, han ville bare ha noen å snakke med. Glemmer ikke i karaokebaren deres, da moren hans sendte meg opp på scenen for å synge "Hey Baby" sammen med han. Endte opp med å like sangen, og vi sang den flere ganger.

Patrick og broren hans var på besøk hos oss en gang, og hver natt kom Patrick inn på rommet mitt og ville ha putekrig. Jeg, trøtt som vanlig, ble bare irritert og gav han beskjed om å gå og legge seg igjen. Et par av nettene kom han bare og begynte å slå meg med en pute, men sluttet fort da han så hvor sint jeg ble.

Vi hadde mange skypesamtaler oppgjennom årene hvor vi snakket om alt og ingenting, og det var så trivelig. Han dømte ingen, og til tross for at vi ikke snakket ofte, følte jeg han virkelig var til å stole på.

Uansett, det er bare så utrolig trist at han er borte, og jeg kan ikke engang se for meg hvordan de aller nærmeste tar det.. I fare for å bli mobbet resten av livet for dette bildet, legger jeg det likevel ut. Til ære for Patrick

Hvil i fred

Kosefredag

Heihei! Nå er det en god stund siden sist jeg blogget. Jeg har prøvd å oppdatere en gang i blant, men innså for ikke lenge siden at jeg har postet alt på en gammel blogg. Veldig demotiverende for å si det sånn, men har fått igjen blogglysten i det siste, så vi får se hvordan det går fremover!


Uansett, i morgen har søskenbarnet mitt, Hanne, 20-årsdag, så i dag tidlig kjørte jeg oppover til Stjørdal for å tilbringe helga med henne. I morgen braker det løs med bursdagsfest, og jeg gleder meg veldig til å tilbringe dagen med Hanne, samt å møte "gamle" og nye fjes!
I sted var det så utrolig fin solnedgang ute, så vi bestemte oss for å ta noen bilder, enjoy!

















Vippeextensions og negler

Har nettopp funnet meg en liten hobby - å sette på vippeextensions og negler! Jeg har ikke tatt noen kurs eller noe, men i og med at jeg bare gjør det på vennene mine syns jeg ikke det har så mye å si. Satte det på Eirin i går, og hun ble kjempefornøyd! Det ble forsåvidt jeg også, med tanke på at det bare er andre gangen jeg gjør det. Bedre skal det vel bli også, forhåpentligvis!

 




Ikke perfekt, altså, men som sagt så er jeg fornøyd!
 

Ut på tur, aldri sur

Etter vi fikk i Kira, som er blanding av bordercollie og husky (med andre ord en hund som trenger mye trim) har vi blitt mye mer aktive, heldigvis. Vi ble jo mer aktive da vi fikk i Chanel, men da hun er liten og ikke trenger mye trim, har det for det meste blitt kortere turer.
Nå prøver vi å gå så mye som mulig, og spesielt søndager er veldig gode dager å gå tur på, da det for det meste ikke er noe som står på planen.
I dag gikk turen til Nordmarka, hvor vi kjørte snøscooter et lite stykke, før vi gikk et godt stykke innover. Herlig!













 

Så mange følelser / So many feelings

(English further down)



Dette er altså hva jeg har gjort i dag.. Det å vite at jeg snart skal forlate venner, familie og rett og slett det nye livet mitt er en helt forferdelig tanke. Heldigvis har jeg en flott familie, gode venner og ett liv å komme tilbake til også. Det er bare så utrolig mange følelser rundt hele prosessen. Det knuser bare hjertet mitt at jeg må dra fra ale de jeg har blitt så glad i de siste månedene...

Uansett, håper dere liker videoen!




This is what I've been doing today.. Knowing that I have to leave family, friends and my new life is just horrible. Luckily I have a great family, good friends and a life to come back to. It's just so many feeling around this whole process. It just breaks my heart that I have to leave the people I have gotten to know these last few months, the ones I love so much..

Anyways, hope you enjoy the video! 

Floridaaa

Siste innlegg i dag, lover.

Torsdag dro jeg, Morgan, foreldrene mine og vertsforeldrene mine til Panama City Beach i Florida. Vi bodde i strandhuset till aunt Bonnie og uncle Phillip , helt  sykt fint! Vi var dere nede til tirsdag og hadde det kjempebra. Været var perfekt (i gjennomsnitt kanskje 32 grader). Vi spiste massegod mat og dro på ghost crab hunting (i PCB har de lyse krabber som er samme farge som sanden. De er kjemperaske og nesten umuig å se, så det er så skummelt! Man drar ut med lommelykt på kveldstid (9tiden), det er bekkmørkt og det kryr av dem! De er overalt, det er så forferdelig skummelt!)
Hadde en kjempefin liten ferie der nede :-)









On Thursday Morgan, my parents, my host parents and I went down to Panama City Beach. Vi lived in aunt Bonnie and Uncle Phillip's condo, so beautiful! We were down there until Tuesday and we had a great vacation. The weather was perfect (in the 80's and 90's). We had a lot of good food and we went ghost grab hunting (in PCB they have white crabs you can barely see because they're the same color as the sand. They are super fast and it's soo scary! You go out at night when it's dark and bring a flashlight. The crabs are everywhere and it's soooo scary hahha!)
Had a great trip :-)

17. mai er vi så glad i

I år ble grunnlovsdagen feiret litt annerledes for min del. Foreldrene mine kom kvelden før, og 17. mai stod vi opp, for deretter å dra på poolparty hos områderepresentanten min. Vi spiste maaaasse god mat, og hadde en fin dag med andre utvekslingsstudenter og vertsfamilier.
Klokken halv 6 dro vi på Devo med kirken, hvor vi sang, spiste mer god mat, og barna hadde mudfight. Morsomt! Har ingen bilder derfra.













I celebrated Norway's independence/constitution day differently this year. My parents came the night before, and May 17th we got up and went to a pool party at my area representatives house. We had a loooot of good food and enjoyed spending the day with other exchange students and their host families.
At 5:30 we went to a Devo(tional) with church, where we had more good food, sang, and the kids had a mud fight. Fun! I don't have any pictures from that.

Graduation

Mandag 19. mai var det tid for graduation.
Vi møtte på J.P. Cain Stadium (som er Hartselle's Football stadion) i halv ni-tiden for å ha graduation practice. Vi gikk gjennom hvordan vi skulle gå over scenen, hvem vi skulle gå inn til stadionen med osvosv. Litt langt og kjedelig, egentlig, men det må jo gjøres!
Da øvingen var ferdig, dro de fleste av oss til Sparkman Park (en stor park i Hartselle) for å ha senior picnic. De hadde leid inn en vannsklie og en sånn borelåsgreie, klarer ikke å forklare.. Vi spiste også masse god mat og hadde det gøy.
Klokken halv 6 måtte vi møte opp på stadionen igjen, for da var det tid for bilder og å bare sitte i ro til vi skulle gå ut klokken 7.
Det var så utrolig spennende å få oppleve Amerikansk graduation, i tillegg til at det var noe av det tristeste jeg har vært med på.






























May 19th was graduation day. We met at J.P. Cain Stadium at 8:30 to have graduation practice. We went through how to walk over the stage, who we were walking in to the stadium with etcetc. A little bit long and boring, but it has to be done!
When the practice was over, a lot of the seniors went to Sparkman Park to have senior picnic. They had rented a water slide and a thing, I don't even know what it's called lol.. We ate good food (pizza and cakes, mohaha) and had a lot of fun.
At 5:30 we came back to the stadium for pictures and a lot of sitting down. At 7 we walked out to the stadium and finally did it.
It was really fun to actually get to be a part of an American graduation, but t was also a really emotional day.

Banquet

Søndag 18. mai hadde vi bankett for å avslutte friidrettssesongen. Vi fikk utdelt diplomer osvosv, veldig trist, egentlig!







































 

Sunday, May 18th Track&Field had a banquet. We were given "Certificate of Award" as well as everyone who got medals at state got them. Very sad, cant believe it's over :-(

17. mai er vi så glad i

I år ble grunnlovsdagen feiret litt annerledes for min del. Foreldrene mine kom kvelden før, og 17. mai stod vi opp, for deretter å dra på poolparty hos områderepresentanten min. Vi spiste maaaasse god mat, og hadde en fin dag med andre utvekslingsstudenter og vertsfamilier.
Klokken halv 6 dro vi på Devo med kirken, hvor vi sang, spiste mer god mat, og barna hadde mudfight. Morsomt! Har ingen bilder derfra.













I celebrated Norway's independence/constitution day differently this year. My parents came the night before, and May 17th we got up and went to a pool party at my area representatives house. We had a loooot of good food and enjoyed spending the day with other exchange students and their host families.
At 5:30 we went to a Devo(tional) with church, where we had more good food, sang, and the kids had a mud fight. Fun! I don't have any pictures from that.

Paint party

Lenge siden jeg har oppdatert nå, så nå kommer det til å bli et par innlegg!

Paintpartyet var kjempemorsomt, haaha! Masse fulle folk som ble arrestert, masse grinding, vanlig dansing og henging med venner. Jeg synes det var en kjempemorsom kveld!


øverst f.v: Meg og Cat (fra Italia), meg og Morgan
nederst f.v: Sara (Italia) og meg, meg og Geoffrey




The paint party was so much fun, haaha! A lot of drunk people got arrested, a lot of people grinded, and here were also regular dancing (read: jumping) and just chilling with friends. I had a great night!

Turn down for what?

I natt lå Kaeli, Morgan og Callie over hos meg. Hele gårsdagen brukte vi på å ordne skjorter vi skal bruke på paint-partyet i kveld. Det er altså et "party" hvor mange tusen folk møtes og vi skal kaste maling på hverandre, det blir så morsomt! Masse bra musikk og ja.... Gleder meg masse!



Kaeli er ikke her akkurat nå, så det ble bare meg, Callie og Morgan på bildet. Vi skal bare chille her hjemme til ca. klokken 6, da drar vi ut og spiser før vi drar til Decatur og på paint partyet. TURN DOWN 4 WAT

#tbt

(English further down)

Sitter og ser gjennom bildene fra utvekslingsåret mitt nå og la merke til hvor mye jeg har forandret meg! Har jo forandret meg helt sykt som person, men også utseendet har forandret seg:











Litt dårlige bilder, men dere skjønner tegninga. Selvfølgelig har hårfarge endel å gjøre med det, men jeg sminker meg også mye mindre nå enn før. Kler meg forresten mye bedre også, bruker kjole/skjørt osv. på skolen hver dag, og jeg elsker det! Iom. vi bare har igjen 2 uker av skolen kan jeg like godt bare kle meg pent :-)






I was looking through pictures from my exchange year and noticed how much I've changed throughout the year. I have changed a lot as a person but I've changed on the outside too.

The pictures are bad quality, but you understand what I mean. Hair color has a lot to do with it, of course, but I also use less makeup than I did before. Aaaand I dress a lot nicer now, I use dresses/skirts/nice clothes every day and I love it! Since we only have two weeks left of school I might as well look nice :-)

Oh, please

Hvis du følger meg på instagram så har du kanskje lagt merke til dette bildet?

Som jeg skrev under bildet: "Etter å ha vurdert det lenge, bestemte jeg meg for å poste dette bildet. Jeg legger det ikke ut fordi jeg synes jeg ser bra ut, ikke fordi jeg vil at folk skal si at jeg gjør det. Jeg legger det ut fordi jeg er drittlei av at folk i Norge sier "du har blitt så feit, tipper det er flaut." Jeg har kanskje ikke den beste kroppen, men feit vet jeg at jeg ikke er"

For ja, det har poppet inn meldinger i facebookinnboksen min opptil flere ganger. Enkelte folk kan man virkelig lure på om fikk oppdragelse i det hele tatt. Heldigvis lar jeg meg ikke knekke, men tenk om jeg hadde det da.
Som sagt så la jeg det ikke ut fordi jeg ser så bra ut, jeg har fremdeles en lang vei å gå. Men det at jeg er FEIT gidder jeg ikke å få slengt til meg. Ikke glem at jeg kom fra sunne Norge til feit USA. Det er helt naturlig å legge på seg litt, og jeg er faktisk veldig sjokkert over at jeg ikke har lagt på meg mer. Det vetste er at de som har skrevet det til meg ikke akkurat er noen fitnessmodeller selv. Så hva med å bare drite i å si sånt til andre folk, både meg og alle andre? Flotters, takk på forhånd.

Videoblogg - Jeg snakker engelsk!

Har fått en del spørsmål om å lage en videoblogg hvor jeg snakker engelsk. Dette var veldig flaut iom. jeg snakket ganske dårlig, da jeg var trøtt, og fordi jeg ikke hadde peiling på hva jeg skulle si. Jeg sier ikke nei takk til tips til hva jeg kan si så jeg kan lage en ny en altså! :-D








Some poeple have asked me to make a video blog where I speak English. I find this very embarrassing because my English was pretty bad because I was tired and I had no idea what to say. Please come with suggestions so I can make a new and better video!

Scared

Before you read this, I have to ask you to please read it with an open mind. Some people have a tendency to claim that I'm writing bad things about Norway, my family and friends. This is not my intention. Just because I'm happy and people here treat me well doesn't mean that I'm unhappy in Norway and that people there treat me horribly. Please stop taking everything the wrong way!. If I write "I'm happy" many of you say "you wrote that you were so unhappy in Norway and you hate your family, you have no friends and you hate your life in Norway." No. It means what it means. Simple as that.





This picture hit me so hard. I still remember the feeling I had during my last hours in Norway. I couldn't sleep the last nights before I left. I almost changed my mind and didn't want to go at all because I was going to miss so many things. I was going to miss my friends and family. The nature. The food. The culture. Norway.
The two-hour drive to the airport was horrible. I was in the car with my mom and boyfriend and I was speechless. I felt like I was about to die and had to say goodbye forever. What do you say? What do you tell them? How do you explain to someone who means so much how much you love them?
I remember sitting at the airport. I still had no idea what to say, I just sat there crying. As I walked to the gate I turned around and I saw them standing there, waving at me. "See you in ten months!"

The first months were almost unbearable, I was so homesick. I went through a lot of stuff here in America, and like everything in Norway went on without me being there. In the end of October I sent an email to my organization saying I was ready to go home. I had been thinking about it for a long time, and I was 100% sure that that's what I wanted to do. Luckily, my organization put things in perspective and they asked me "If we find you another host family somewhere else in the US, will you give it one last chance?" I didn't want to do it, luckily my mom pushed me (I love you, thank you mommy) I said yes and gave it one last chance. (Of course she told me it was my choice and that she would accept whatever I wanted to do, but she wanted me to try)
I got the phone call "we found you a host family in a small town in Alabama" and honestly I didn't really care where it was, how it was... All I wanted to was really to go home. I agreed to try because I didn't want to be the one who "gives up too easily" and I wanted to satisfy everyone that pushed me to try.

Who would have known that I would come to the best place on earth? The people around me are the best and for the first time in my life I actually feel like I belong. I have friends that really care about me (and laugh at my jokes:):)) and the best host family I could've asked for. I've gotten to be a part of the best track team ever (literally, our track team win all the time lol). I've met some truly great people that I'll never forget.
I'm slowly starting to realize that I have three weeks of school left before graduation. I'm starting to realize that every hug I give is one hug closer to the last one. Surely, I'll met some of them again, but most of them will just live in my memory. I have had the most exciting year in my life so far and I have never been happier.

I have changed so much this year, some people in Norway say they don't even recognize me anymore. I've been through more than I was supposed to and it has really put my life in perspective. When I came to Hartselle I was at the bottom, but everyone around me have lifted me up, higher than I've ever been before.

June 12th I'll be sitting in the car on my way to the airport. What am I going to say? How can I show my gratitude for my host family? How am I supposed tell them how much everything they've done for me really means to me? How do you thank someone that were once strangers for opening their house and lives for a random Norwegian girl they didn't know anything about? I am already, even though I have two months left, starting to feel like I did during my last days in Norway. I don't want to leave because I'm going to miss everything so much. I'm gonna miss my friends and family. The nature. The food. The United States of America.

That's why I'm scared. What will it be like when I leave? Will people here miss me or forget me? What will it be like when I get to Norway? Will it feel like home again? Will my relationships to friends and family be better or worse? Will people notice that I have changed?

"You build a life for 17 years and leave it for 10 months. You build a life for 10 months and leave it forever. Which one is harder?"  Definitely the last one.

Facts about Norway

- Norway is short for The Kingdom of Norway

- Independence day: May 17th

- Unofficial national dish: the frozen pizza Grandiosa




- We only pay half the monthly taxes in December so everyone can afford Christmas

- Three national languages: Nynorsk, Bokmål and Sami. (The next time you point out my accent, remember that I had to learn TWO different Norwegian languages, English, German and Spanish!!!)

- Education is free, including college (students from anywhere in the world will be accepted)

- One of the biggest oil export countries in the world, but gas prices are among the world's highest ($11-$12 per gallon)

- National attire: Bunad. Bunads are super expensive (a cheap one would be like $5,000 USD) and we only use them for important events like weddings and baptisms. Bunads have different patterns, colors and shapes depending on where in the country you are from.





- If you own a TV you have to pay an annual fee of $300 USD

- Dying is illegal in Longyearbyen because the town?s graveyard stopped accepting bodies after discovering the permafrost prevented the bodies from decomposing

- In 2008, Norway knighted a penguin, Nils Olav


- Income and wealth are public record, easily viewable online

- Norway has won the largest number of medals of all countries in the Winter Olympics

- The Disney movie Frozen was inspired by Norway.


That was all I could think of right now, feel free to ask me If you have any questions, haha!

Vaske-Annie

(Engllish under the picture)

I dag har vært en nokså slapp dag, så jeg bestemte meg for å vaske badet mitt. Det trengtes for å si det sånn, heh.. Nå skal jeg ut å løpe før det blir natta! God natt ♥


Dårlig redigering haha



Today has been a rather relaxed say, so I decided to clean my bathroom. Let's just say it was about time. Ha.
I'm just about to go for a run before I go to bed. Goodnight ♥


Rainy days

(English under the pictures)

Nå har det vært en periode med 25-30 grader hver dag, så at det begynte å regne i dag hadde egentlig ingen ting å si! Det er jo fremdeles ganske varmt, så jeg har gått ute i shorts og tskjorte i dag liksom.
Det er så fantastisk, jeg føler at jeg bor i syden! Når man går ut tidlig om morgenen blir man møtt av varmt sommervær (som lokalbefolkningen gjerne klager over at er kaldt). Jeg drar på trening etter skolen og holder nesten på å renne bort da det er nærmere tretti grader. På kveldstid når man går ut er det fremdeles ca. tyve grader og man kan høre gresshoppene rundt seg.  Åh, det er så deiliiiig.
I natt skal det bli en total lunar eclipse, som vil si at jorden stiller seg sånn for månen at den blir helt rød/rosa. Vi får mest sannsynlig ikke sett den iom. det regner, men jeg håper på det likevel! Dere i Norge får ikke sett den, dessverre!

Da vertsfar kom hjem i dag fikk jeg beskjed om at jeg  måtte bli med ut for å lære meg å kaste Amerikansk fotball! Jeg har bare kastet en gang med et par kompiser, og jeg må si meg fornøyd altså, heheh!



Trærne i hagen vår ♥



Vet ikke hva som skjedde med bildestørrelsen, men har ikke tid til å fikse det nå!




The temperature has been in the 70's and 80's lately, so the fact that it started to rain today didn't really bother me. It's still warm enough for me to wear a shorts and a shirt outside.
It feels amazing for me, a girl from super cold Norway, to live in a place as warm as this. You can go out early in the morning and it will be warmer than the warmest Norwegian summer day (and local Alabamians might complain that it's cold - what?). When I go to practice after school I feel like I'm about to have a heat stroke any minute. In the evening you can go outside and hear crickets sitting in the trees. Ah, it's wonderfuuuul.
There's supposed to be a total lunar eclipse tonight. We will most likely not be able to see it here since it's raining, but I'm hoping that we'll get the chance! Unfortunately you won't be able to see it in Norway!

When my host dad came home from wor today he told me that it was time for me to come outside and learn how to throw a football! I've only thrown once with some of my friends, so I'm not good. But yeah, I get it in the direction I throw it in so I'm happy (haha)!

Første løpetur...

(English under the picture)


... på evigheter! I kveld bestemte jeg meg for å ut å teste hvor langt jeg kunne løpe uten å stoppe og jeg ble faktisk veldig imponert over meg selv, haha! Jeg løp ca 5km og var ikke klar engang, men jeg så på klokka at den var over innetiden min, så jeg måtte bare løpe hjem. Jeg vet at 5km ikke er store greiene, men med tanke på at jeg ikke har løpt siden jeg begynte å kaste for noen måneder siden så er jeg storfornøyd, hihi! :-D Nå sitter jeg bare og ser the Hangover 2 før jeg skal legge meg til å sove. Tenkte egentlig å se the Hangover men det er ennå litt for... rart å se Las Vegas. Får veldig blandede følelser når jeg ser Las Vegas, jeg blir liksom både lei meg og sint pga alt som skjedde der borte, men i tillegg blir jeg glad med tanke på alle vennene mine som har det så bra der. Ah, vet ikke hvordan jeg skal forklare det, menmen!

Ønsker dere i Norge en fortsatt fin påskeferie! ♥







Tonight I decided to go out for a run to see how long I could run without stopping. I have to admit that I was impressed, lol! I ran about 3 miles before I realized I had to go home because it was getting late. I wasn't as exhausted as I thought I would be, I kind of wanted to run more, haha! I know that 3 miles isn't a lot, but considering that I haven't run any since I started throwing a few months ago.. Yeah, I'm happy!
Right now I'm just watching the Hangover 2 before I have to go to sleep. I was gonna see the Hangover but it's still too.. weird to see Las Vegas. I get so many feelings whenever I see something about Las Vegas on TV/movies and stuff; I get sad and a litle bit angry because of everything that happened over there, but at the same I just have to smile because I start thinking of my friends having a good time there. Ah, I don't know how to explain it, it's just.. Yeah, I don't know.


To all of my Norwegian readers: Have a great easter break ♥

Oculus

(English under the video)

I går dro jeg og et par venner på kino for å se Oculus, en ny skrekkfilm av de samme folka som laget Insidious og Paranormal Activity-filmene. Filmen var jo skummel og jeg skvatt et par ganger og sånn, men jeg hadde forventet mer. Det tok alt for lang tid mellom hver gang det skjedde noe, og det at jeg ikke er redd i dag tyder på at den ikke var skummel nok (haha). Den er jo forsåvidt verdt å se, bare ikke forvent for mye av den! 
I dag er søndag som vil si kirke- og chilledag. Jeg drar til kirken 9:30 og den er ferdig ca. klokken 12. Deretter drar vi ut og spiser lunsj og drar hjem (og jeg legger meg og sover). Vi drar tilbake for kveldstjeneste 18:00 og etter det drar vi hjem, ser litt TV osv før jeg legger meg tidlig. Deilig med en dag til å bare slappe helt av!
 


Trailer

 


Yesterday I went with some of my friends to see the new horror movie "Oculus", which has the same producers as Insidious and Paranormal Activity. The movie was scary and i gotta admit that I jumped a couple of times, but honestly I expected it to be better. It took too long between the scary parts and the fact that I'm not scared today means that it wasnt scary enough (haha). I wanna say it's worth to see as long as you don't expect too much from it. 
Today is Sunday, which in my case means church and relaxation day. We go to church at 9:30 and we're done around 12. Then we go out to eat lunch and go home (and I go to sleep for a couple of hours). We go back for evening worship 6pm and after that we just go home, watch some TV and I go to bed early. I love being able to have a day just relaxing!
 

Happy easter break!

English below the picture!

God påskeferie til dere alle sammen der hjemme i vakre Norge :-) Her i USA har vi ikke påskeferie, så nyt den! Heldiggriser :D
I kveld skal jeg på enda et track meet, denne gang i Guntersville! Kommer ikke hjem før sent i kveld, men det går bra: det er alltid en fornøyelse å tilbringe lange dager med laget mitt :-)


Lindsey and I at one of the first track meets this season:-)




Happy easter break to everyone back home in beautiful Norway :-) we don't have easter break here in America, so enjoy it!
I have another track meet again today, this time in Guntersville! I won't get home until late tonight, but that's okay; spending time with my team is always a pleasure:-)

Can you hear me cry?

You don't have to translate this, I wrote it in English underneath the video:

Jeg har Chorus som en class period på skolen og idag fikk vi beskjed om at koret skal backe up seniorene på graduation når vi synger graduationsangen. De satte på en CD så vi fikk høre den og jeg fikk masse tårer i øynene, haha. Jeg så for meg den 19. mai da jeg skal stå i min cap&gown. Da jeg skal gå over scenen for å motta mitt (uekte) diploma. Da alle Hartselle class of 2014 elevene skal kaste hattene i været og feire 12 års skolegang. For dem kommer det til å være en stor dag, mens for meg blir det nok en av de tristeste dagene så langt i livet mitt. Jeg må si farvel til alle vennene jeg har fått meg i løpet av de siste månedene. Jeg er verdens heldigste som har kommet til et så fantastisk sted som Hartselle - jeg har aldri møtt bedre folk. Jeg er så utrolig heldig som får være elev på en så fin skole og en del av et så bra track team. Jeg har blitt så utrolig glad i alle rundt meg, og det at jeg den 19. mai må si farvel til nesten alle av dem knuser meg innvendig. Jeg vet ikke neste gang jeg får se dem igjen - om jeg noen gang får se dem igjen. Hadde jeg kunnet stoppet tiden så hadde jeg gjort det. Jeg er virkelig ikke klar for å si farvel til noen.
Dette er den vanskelige delen av utvekslinga, til tross for alt jeg var gjennom i Las Vegas. All smerten jeg var gjennom der borte var faktisk mindre enn smerten jeg føler når jeg tenker over at jeg faktisk må hjem snart. Jeg er så glad for at jeg kom til en så bra plass og for at jeg er omringet av så fantastiske folk. Dette gjør det dessverre vanskeligere, da. Jeg føler at jeg bor i paradis og jeg har aldri vært lykkeligere. Jeg prøver å unngå å tenke på at jeg må hjem snart, men datoen kommer dessverre alt for fort. Jeg vil bare takke alle sammen i Hartselle for å ta meg fra bunnen og opp. Jeg er glad i alle sammen og jeg vil aldri glemme dem ♥



Our graduation song



I have chorus as a class period, and today my chorus were told that they will be backing up the seniors on graduation while we sing the graduation song. The song came on and I immediately got tears in my eyes, haha. I was imagining May 19th when I will stand in my cap&gown. When I'm gonna walk across the stage to receive my (unreal) diploma. When everyone in the Hartselle Class of 2014 are going to throw their caps in the air and celebrate 12 years of school being finished. It will probably be a big, happy day for everyone else, but for me it will be one of the saddest days in my life so far. I will have to say goodbye to all the friends I've made during the last few months.. I feel like the luckiest girl in the world being placed in a fantastic place like Hartselle - I've never met better people and I've never felt more like home. I feel so lucky to be able to be a student at a school as great as Hartselle High School and I feel lucky to be a part of such a great track team. I care so much for everyone around me and I love all of them. The fact that I'll have to say goodbye to almost all of them on May 19th really breaks my heart. I don't know the next time I'll see them - If I'll ever see them again. I'd stop time if I could, because I'm not ready to say goodbye. At all..
This is really the hardest part of my exchange year, despite everything I went through in Las Vegas. All the pain I went through there was actually less than the pain I get knowing that I have to go home.
I am so happy that I came to such a great place and that I am surrounded by amazing people, but then again it makes it harder. I feel like I'm living in paradise, I've never been happier in my entire life. I'm trying to avoid the fact that I have to go home as much as possible, but the date is unfortunately coming up too fast. I just want to thank everyone in Hartselle for bringing me from the bottom and up. I love all of you and I will never forget you! ♥




Nå skal det også nevnes at jeg gleder meg til å komme hjem til familie og venner, jeg har ikke glemt dere! Jeg savner dere selv om jeg aldri har hatt det bedre. Husk at jeg fikk meg en helt ny start uten at noen hadde meninger om meg osv, jeg startet med helt blanke ark her. Jeg har forandret meg veldig som person og jeg håper at dere der hjemme kan se det og gi meg en ny sjans :-) Jeg håper dere skjønner at jeg har det helt utrolig bra og at jeg ikke vil hjem. Det betyr jo ikke at jeg  ikke har det bra hjemme fordi! :-)

Night-night <3

I dag har jeg vært flink! Etter skolen hadde jeg som vanlig trening, og etter det dro jeg hjem og sov i en time. Deretter spiste jeg middag og gikk ned i kjelleren (vi har "treningssenter" i kjelleren) og trente i et par timer. Så fant jeg ut at jeg ikke hadde noe bedre å gjøre, så jeg overrasket vertsfamilien med å rydde kjelleren! Tok meg vel en time eller to, men det var såå verdt det!
Legger meg tidlig i kveld iom. jeg må opp klokken fem i morgen tidlig.. Har track meet i Scottsboro, og vi drar fra skolen klokken seks. Har noen av dete hørt om the Scottsboro guys egentlig? Det var ni (om jeg ikke husker feil) svarte menn som ble anklaget for å ha voldtatt hvite kvinner og det ble til en av de største rettssakene i Alabamas (og USAs) historie! Har hatt om det både i US History og English, så synes det er litt morsomt å dra dit:-)
Nå skal jeg bare pakke bagen min før jeg må legge meg, blogges!

Natta <3

Hjemme

Endelig er vi hjemme i Hartselle igjen! Kjøreturen tar litt over tre timer, men så har vi med to småbarn + ei norsk jente som har uvanen å drikke for mye før hun skal ut på kjøretur hehe. Tar fort 4-5 timer.
Uansett, i går kom vi frem til Atlanta i 5-tiden og møtte onkel Michael, tante Nancy og Cameron. Vi dro ut på Pollo Tropical, som er en Karibisk mat, yum! Dereter dro vi til et slags bakeri, for deretter å dra til Smyrna, hvor de bor. Vi snakket og så basketball før vi alle gikk til sengs.


Nam! (Legg merke til at her i USA bruker de boller som "brød" til middagen, ikke som "dessert" eller kaffebrød som vi gjør i Norge)


I dag dro vi fra huset i 10tiden for å dra på Georgia Aquarium, som er et av verdens største akvarium. Er ikke kjempefan av fisk, men det er veldig spennende å se! Det skremmer meg litt at vi menneser kun vet ca 5% av det som finnes under havoverflaten, for fysj hvor mye stygt det er!






























Etter akvariumet dro vi til CNN-bygningen hvor mye av det som blir sendt på CNN faktisk blir spilt inn! Vi dro dit for å sopise lunsj, vi dro ikke på tour eller noe, men likevel morsomt å se!








Etter lunsj dro vi til World of Coke! Her ble altså Coka Cola oppfunnet, og vi fikk vite alt om historien til Coca Cola, vi fikk se originale skilt og flasker, vi fikk se hvordan produksjonen foregår osv. Vi fikk smake på forskjellige brussorter som Coca Cola Company produserer fra hele verden, og fysj, hvor mye fæl brus det finnes! Afrika hadde "overall" de beste brusene, haha.





















...Sååå stoppet vi på Applebee's på vei hjem for å spise middag



#utveksling

Byebye Bama

Kjapp oppdatering fra meg før jeg må få på meg klær og sette meg i bilen! Stikker til Atlanta for å besøke Cameron, Sophie, tante Nancy og onkel Michael i dag! Vi skal bl.a. på Coca Cola World og Aquariumet, resten av planene tror jeg ikke er bestemt ennå! Oppdaterer bloggen når jeg kommer hjem!


(ja, "basic white girl")


Les mer i arkivet » Mai 2016 » April 2016 » Februar 2016